Klikk her for å lese en PDF-versjon av teksten i fire farger 7 GRUNNER FOR IKKE Å DELTA I PRIDE-PARADER INTRO. Vi som står bak denne teksten, vil understreke at vi verken hater, fordømmer, frykter eller tar avstand fra folk som er uenig med oss om kjønn, seksualitet og samliv. Vi skjelner klart mellom individer og ideologier, mellom sak og person. Vi oppfordrer alle til å møte sine medmennesker – også meningsmotstandere – med åpenhet, saklighet og respekt. Vi betrakter ikke meningsmotstandere som fiender, og de har nøyaktig det samme menneskeverd og er like verdifulle som alle andre. Vi er imidlertid kritiske til Pride-agendaen fordi vi opplever at den forsøker å presse sin virkelighetsforståelse og etikk ned over hele samfunnet, inkludert barn og unge. Dette skjer bl.a. ved hjelp av ensrettet, uvitenskapelig og unyansert påvirkning i skolebøker og ungdomskultur, ved lovgivning, fordømmelser, hersketeknikker og ved kansellerings-strategier. Dette mener vi verken er demokratisk, tolerant eller uttrykk for ekte meningsmangfold i et pluralistisk samfunn. 1. FRONTKOLLISJON. Ved å si ja til Pride er man direkte og indirekte med på å legitimere agendaen til ”FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold”. Denne private interesseorganisasjonen fronter en radikal kjønnsideologi, som vi her kaller Pride-ideologien. Verdiene og praksisen i denne ideologien frontkolliderer med svært mange nordmenns overbevisning om kjønn og seksualitet, samliv og ekteskap, barns rettigheter og foreldreskap. 2. GRENSELØST SEKSUELT MANGFOLD. Pride handler ikke om generelt mangfold i samfunnet, men om seksuelt mangfold. Pride forkynner et budskap om seksualitet i fri flyt, der ingenting er bedre, mer familievennlig eller mer barnevennlig enn noe annet. Hetero, homo, bi, poly, trans, pan, sadomasochisme, dusinvis av kjønnsidentiteter, osv., osv. blir helt og fullt sidestilt. Alt er like bra. Forskjellen på norm og unntak er opphevet. Seksualetikken blir redusert til ett eneste bud: Frivillighet. Polyamorøse forhold og polygami er derfor en naturlig del av Pride’s ”fargerike mangfold”. 3. MINORITETENES DOMINANS. Foreningen FRI har rundt 4.000 medlemmer på landsplan. Dette utgjør mindre enn 5 prosent av dem som definerer som skeive i Norge. Mer enn 95 prosent av homofile, lesbiske, bifile, ikke-binære, BDSM’ere, transpersoner, osv er altså ikke med i Foreningen FRI. Foreningen er derfor på ingen måte representativ for de fleste skeive, slik mange tror. Foreningen FRI krever ikke bare aksept for sin ultra-radikale kjønnsideologi; de jobber for dominans og hegemoni i samfunn, skole og barnehage. Når politikerne aktivt støtter foreningen med mange titalls millioner kroner hvert år, og særbehandling i skole og samfunnsliv, bidrar de til at FRIs kjønnspolitiske agenda blir dominerende på en lang rekke samfunnsarenaer. Dette er dypt urovekkende – både for våre barn og barnebarn og for samfunnsutviklingen. 4. UØNSKET KJØNNS-PRESS MOT BARN OG UNGE. Pride-agendaen bidrar aktivt til å presse voksnes problemstillinger angående seksualitet, kjønn og samliv ned i barnehager og skoler. I stadig sterkere grad blir norske barn påvirket og formet i Pride-ideologiens bilde, ofte uten at foreldrene blir informert eller spurt. For mange barn og unge kan forvirring, usikkerhet og alvorlige utfordringer med selvbilde og kjønnsidentitet bli resultatet. Med sine kurs i «Rosa kompetanse» og «Restart» har nå Foreningen FRI og deres ungdomsavdeling Skeiv Ungdom nesten ubegrenset tilgang til skoler og barnehager med sitt grenseløse budskap om sex, kropp og kjønn. Så å si alt er finansiert av staten (!). 5. BIOLOGIENS IRRELEVANS. I Pride-ideologien blir planlagt farløshet og morløshet betraktet som positivt for barn, voksne og samfunn. I Foreningen FRI’s etiske univers er biologisk mor og far dypest sett overflødige, irrelevante og uten betydning. Betydningen av det biologiske prinsipp er avskaffet. I dokumentet «Familiepolitisk strategi» sier FRI i klartekst at genetikk, blodsbånd og biologisk slektskap ikke er viktig, verken for barn eller voksne. Biologiske bånd bør derfor ikke være en del av samfunnets forståelse og lovgivning angående familie og foreldreskap, hevdes det. 6. KJØNNS-ANARKI. ”Kjønnsmangfold” er et nøkkelbegrep i Pride-budskapet. ”Det finnes et mangfold av kjønn,” hevder FRI – noe som er biologisk, medisinsk og vitenskapelig usant. Det finnes et mangfold av subjektive ”kjønnsidentiteter”, men ikke av kjønn. Likevel blir lærere oppfordret i Rosa kompetanse skole til å undervise om ”gutter, jenter og andre kjønn”. I Pride-agendaens virkelighetsforståelse er ikke kjønn bestemt av biologi, men av følelser. Kjønnsorganer og XY- eller XX-kromosomer hos menn og kvinner betyr ingenting. Barn får ”tildelt” et kjønn ved fødselen, men legene tar ofte feil, er budskapet. Med en kjønnsforståelse i fri flyt, basert på følelser, blir alle våre barn og barnebarn nå påtvunget et krevende og potensielt destruktivt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt? Kanskje jeg ikke er jente? Eller kanskje jeg er noe helt annet? For det finnes jo mange kjønn, har vi lært på skolen ... Endring av juridisk kjønn og kropps-endrende behandling hos barn vurderes positivt. Pride-aktivister jobber målrettet for at barn og unge som sliter med å akseptere sitt biologiske kjønn, skal få pubertetsblokkere og hormonbehandling, og på sikt eventuelle kjønnsoperasjoner. Slik behandling fører til sterilitet og ofte også til alvorlige bivirkninger for resten av livet. Norsk lov sier at sterilisering ikke er tillatt før man har fylt 25 år, men det betyr lite i det Pride-skapte meningsuniverset. 7. MOR-FAR-BARN-RELASJONEN. Pride oppløser betydningen av kvinne og mann, av mor og far. Relasjonen mellom mor, far og barn får ikke lenger stå i noen særstilling. Den regnes bare som en normalvariant blant mange andre sidestilte varianter, selv om denne relasjonen er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner. (Det er faktisk bare én kvinne og én mann som kan få barn sammen ...) Mor-far-barn-relasjonens unike betydning er basert på biologiske realiteter og barns tilknytning til sin egen mor og far. Den har vært (og er) grunnvollen i alle sivilisasjoner. Å oppløse betydningen av denne relasjonen, slik Pride-idelogien gjør på mange nivåer, er et samfunnseksperiment med historiske og ukjente konsekvenser – med barn i hovedrollen.
Klikk her for å lese en PDF-versjon av teksten i fire farger 7 GRUNNER FOR IKKE Å DELTA I PRIDE-PARADER INTRO. Vi som står bak denne teksten, vil understreke at vi verken hater, fordømmer, frykter eller tar avstand fra folk som er uenig med oss om kjønn, seksualitet og samliv. Vi skjelner klart mellom individer og ideologier, mellom sak og person. Vi oppfordrer alle til å møte sine medmennesker – også meningsmotstandere – med åpenhet, saklighet og respekt. Vi betrakter ikke meningsmotstandere som fiender, og de har nøyaktig det samme menneskeverd og er like verdifulle som alle andre. Vi er imidlertid kritiske til Pride-agendaen fordi vi opplever at den forsøker å presse sin virkelighetsforståelse og etikk ned over hele samfunnet, inkludert barn og unge. Dette skjer bl.a. ved hjelp av ensrettet, uvitenskapelig og unyansert påvirkning i skolebøker og ungdomskultur, ved lovgivning, fordømmelser, hersketeknikker og ved kansellerings-strategier. Dette mener vi verken er demokratisk, tolerant eller uttrykk for ekte meningsmangfold i et pluralistisk samfunn. 1. FRONTKOLLISJON. Ved å si ja til Pride er man direkte og indirekte med på å legitimere agendaen til ”FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold”. Denne private interesseorganisasjonen fronter en radikal kjønnsideologi, som vi her kaller Pride-ideologien. Verdiene og praksisen i denne ideologien frontkolliderer med svært mange nordmenns overbevisning om kjønn og seksualitet, samliv og ekteskap, barns rettigheter og foreldreskap. 2. GRENSELØST SEKSUELT MANGFOLD. Pride handler ikke om generelt mangfold i samfunnet, men om seksuelt mangfold. Pride forkynner et budskap om seksualitet i fri flyt, der ingenting er bedre, mer familievennlig eller mer barnevennlig enn noe annet. Hetero, homo, bi, poly, trans, pan, sadomasochisme, dusinvis av kjønnsidentiteter, osv., osv. blir helt og fullt sidestilt. Alt er like bra. Forskjellen på norm og unntak er opphevet. Seksualetikken blir redusert til ett eneste bud: Frivillighet. Polyamorøse forhold og polygami er derfor en naturlig del av Pride’s ”fargerike mangfold”. 3. MINORITETENES DOMINANS. Foreningen FRI har rundt 4.000 medlemmer på landsplan. Dette utgjør mindre enn 5 prosent av dem som definerer som skeive i Norge. Mer enn 95 prosent av homofile, lesbiske, bifile, ikke-binære, BDSM’ere, transpersoner, osv er altså ikke med i Foreningen FRI. Foreningen er derfor på ingen måte representativ for de fleste skeive, slik mange tror. Foreningen FRI krever ikke bare aksept for sin ultra-radikale kjønnsideologi; de jobber for dominans og hegemoni i samfunn, skole og barnehage. Når politikerne aktivt støtter foreningen med mange titalls millioner kroner hvert år, og særbehandling i skole og samfunnsliv, bidrar de til at FRIs kjønnspolitiske agenda blir dominerende på en lang rekke samfunnsarenaer. Dette er dypt urovekkende – både for våre barn og barnebarn og for samfunnsutviklingen. 4. UØNSKET KJØNNS-PRESS MOT BARN OG UNGE. Pride-agendaen bidrar aktivt til å presse voksnes problemstillinger angående seksualitet, kjønn og samliv ned i barnehager og skoler. I stadig sterkere grad blir norske barn påvirket og formet i Pride-ideologiens bilde, ofte uten at foreldrene blir informert eller spurt. For mange barn og unge kan forvirring, usikkerhet og alvorlige utfordringer med selvbilde og kjønnsidentitet bli resultatet. Med sine kurs i «Rosa kompetanse» og «Restart» har nå Foreningen FRI og deres ungdomsavdeling Skeiv Ungdom nesten ubegrenset tilgang til skoler og barnehager med sitt grenseløse budskap om sex, kropp og kjønn. Så å si alt er finansiert av staten (!). 5. BIOLOGIENS IRRELEVANS. I Pride-ideologien blir planlagt farløshet og morløshet betraktet som positivt for barn, voksne og samfunn. I Foreningen FRI’s etiske univers er biologisk mor og far dypest sett overflødige, irrelevante og uten betydning. Betydningen av det biologiske prinsipp er avskaffet. I dokumentet «Familiepolitisk strategi» sier FRI i klartekst at genetikk, blodsbånd og biologisk slektskap ikke er viktig, verken for barn eller voksne. Biologiske bånd bør derfor ikke være en del av samfunnets forståelse og lovgivning angående familie og foreldreskap, hevdes det. 6. KJØNNS-ANARKI. ”Kjønnsmangfold” er et nøkkelbegrep i Pride-budskapet. ”Det finnes et mangfold av kjønn,” hevder FRI – noe som er biologisk, medisinsk og vitenskapelig usant. Det finnes et mangfold av subjektive ”kjønnsidentiteter”, men ikke av kjønn. Likevel blir lærere oppfordret i Rosa kompetanse skole til å undervise om ”gutter, jenter og andre kjønn”. I Pride-agendaens virkelighetsforståelse er ikke kjønn bestemt av biologi, men av følelser. Kjønnsorganer og XY- eller XX-kromosomer hos menn og kvinner betyr ingenting. Barn får ”tildelt” et kjønn ved fødselen, men legene tar ofte feil, er budskapet. Med en kjønnsforståelse i fri flyt, basert på følelser, blir alle våre barn og barnebarn nå påtvunget et krevende og potensielt destruktivt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt? Kanskje jeg ikke er jente? Eller kanskje jeg er noe helt annet? For det finnes jo mange kjønn, har vi lært på skolen ... Endring av juridisk kjønn og kropps-endrende behandling hos barn vurderes positivt. Pride-aktivister jobber målrettet for at barn og unge som sliter med å akseptere sitt biologiske kjønn, skal få pubertetsblokkere og hormonbehandling, og på sikt eventuelle kjønnsoperasjoner. Slik behandling fører til sterilitet og ofte også til alvorlige bivirkninger for resten av livet. Norsk lov sier at sterilisering ikke er tillatt før man har fylt 25 år, men det betyr lite i det Pride-skapte meningsuniverset. 7. MOR-FAR-BARN-RELASJONEN. Pride oppløser betydningen av kvinne og mann, av mor og far. Relasjonen mellom mor, far og barn får ikke lenger stå i noen særstilling. Den regnes bare som en normalvariant blant mange andre sidestilte varianter, selv om denne relasjonen er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner. (Det er faktisk bare én kvinne og én mann som kan få barn sammen ...) Mor-far-barn-relasjonens unike betydning er basert på biologiske realiteter og barns tilknytning til sin egen mor og far. Den har vært (og er) grunnvollen i alle sivilisasjoner. Å oppløse betydningen av denne relasjonen, slik Pride-idelogien gjør på mange nivåer, er et samfunnseksperiment med historiske og ukjente konsekvenser – med barn i hovedrollen.