Viktige spørsmål til Høyre

Før Høyres landsmøte i mai 2005 ble disse spørsmålene sendt ut til Høyre-folk over hele landet.

”Høyre mener at ingen i utgangspunktet skal være ekskludert fra å bli vurdert som adoptivforeldre.” Hva betyr denne formuleringen i Høyres programutkast?

Nedenfor følger noen viktige spørsmål som partiet bør ta stilling til før man eventuelt vedtar å forandre adopsjonsloven.

Denne to siders teksten er disponert slik:

1) Er kjønn irrelevant?
2) Er ”omsorgsevne” nok?
3) Hvor ofte ryker samboerskap?
4) Hvor stabile er lesbiske partnerskap?
5) Er registrert partnerskap nødvendig?
6) Er ikke ekteskap best?

1) Er kjønn irrelevant?

Mener Høyre at foreldres kjønn er irrelevant for barns oppvekst? Er det ikke en grov undervurdering av mors betydning å påstå at hun like godt kan erstattes med en mann? Eller å hevde at far like godt kan erstattes med en kvinne? Mener man i fullt alvor at det vil være uten betydning for en pike å vokse opp med to menn som foreldre?

I barnehagen og i skolen har man innsett viktigheten av at begge kjønn er godt representert. Men i familiesituasjonen påstår man at de voksnes kjønn er uvesentlig og irrelevant. Der skal kjønnskvotering være forbudt. Hvor er logikken?

2) Er ”omsorgsevne” nok?

Mener Høyre at omsorgsevnen er den viktigste egenskapen hos personer som ønsker å adoptere? Er ikke andre og mer objektive kriterier vel så avgjørende?

Det er selvinnlysende at det å være foreldre innebærer mye mer enn å fungere som omsorgspersoner. Det handler blant annet om foreldrene som identifikasjons- og rollemodeller, om kjønnspolariteten og dynamikken mellom det mannlige og det kvinnelige, om barnets utvikling av en sunn maskulin og feminin personlighet, og mye mer.

Selvfølgelig kan homofile være varme og gode omsorgspersoner. Men det kan også bifile, transseksuelle, skeive og polyamorøse være. Mener Høyre at også disse -- f.eks. polyamorøse -- bør få rett til å bli vurdert som adoptivforeldre? Blir ikke det en naturlig konsekvens av at ”ingen” skal være ekskludert, ifølge programutkastet? Det finnes flere seksuelle legninger og minoriteter enn den homofile. Det er dessuten tankevekkende at det er flere bifile personer i Norge enn homofile. Mener Høyre at disse fra nå av skal ha rett til å bli vurdert som adoptivforeldre?

3) Hvor ofte ryker samboerskap?

Statistikken viser at samboerskap går i oppløsning tre ganger så hyppig som ekteskap, også når paret har barn. Til tross for dette har Arbeiderpartiet vedtatt at også samboere skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre. Betyr formuleringen i programutkastet at Høyre vil gå inn for det samme? Vil en slik endring i adopsjonsloven være til ”barnas beste”?

4) Hvor stabile er lesbiske partnerskap?

Ifølge en fersk undersøkelse fra Sverige blir lesbiske partnerskap oppløst tre ganger så ofte som ekteskap. VG hadde et helsides oppslag om saken den 11. april 2005. ”Om parene har barn eller ikke, har ingen betydning for skilsmissehyppigheten,” fortalte avisen. Og forsker Turid Noack i Statistisk Sentralbyrå sier til VG: ”Det er ingen grunn til å tro at bildet er annerledes i Norge.”

Bør ikke slike kjensgjerninger om lesbiske partnerskap få konsekvenser for diskusjonen omkring adopsjonsloven? Vil det være til ”barnas beste” å bli plassert i en samlivsform som viser seg å være så ustabil? Og hva med homofile samboerskap som er enda mye mer ustabile?

5) Er registrert partnerskap nødvendig?

Hvis Høyre går inn for at homofile og andre seksuelle minoriteter på prinsipielt grunnlag skal kunne vurderes som adoptivforeldre, må partiet ta stilling til følgende viktige spørsmål: Er det bare folk som lever i registrert partnerskap, som skal få muligheten til å bli vurdert, eller er det nok at man bor sammen?

Vil det være diskriminerende at heterofile samboere kan bli prøvet som adoptivforeldre (slik som Ap ønsker) hvis ikke også homofile samboere får samme muligheten? Hvis man åpner for at samboere kan adoptere, bør man da kreve at de har hatt et stabilt samliv i et visst antall år før de kan bli vurdert som adoptivforeldre? Eller er det nok at de er gode omsorgspersoner?

6) Er ikke ekteskap best?

I dag er det kun ektepar som kan bli vurdert som adoptivforeldre. Bakgrunnen for denne regelen er blant annet det som Høyres programutkast beskriver: ”Ekteskapet er den mest forpliktende og stabile av samlivsformene.” Vil det være til ”barnas beste” at man går bort fra praksisen med å plassere adoptivbarn i det som er den biologisk naturlige og mest stabile samlivsformen?

Konklusjon

Å åpne for at ”ingen i utgangspunktet skal være ekskludert fra å bli vurdert som adoptivforeldre” fører med seg flere alvorlige spørsmål og konsekvenser. Det er grunn til f.eks. å spørre:

- Har partiet utarbeidet et dokument med argumenter, motargumenter og konsekvensanalyser som alle tillitsvalgte i partiet har fått anledning til å studere?

- Har man bare hatt homofile i tankene, eller ønsker Høyre at også folk med andre seksuelle legninger skal bli inkludert i en ny adopsjonslov?

I Sverige nedsatte regjeringen i år 1999 et bredt sammensatt utvalg som utredet spørsmålet om adopsjon. Utredningen ble lagt fram i 2001 og sendt ut på en omfattende høring. Bør ikke noe liknende gjøres i Norge? Er det ikke uansvarlig å presse gjennom en vidtrekkende reform av adopsjonsloven uten en offentlig og grundig utredning?

Vennlig hilsen

En gruppe i redaksjonskomiteen
for MorFarBarn.no