Kjønnsnøytral ekteskapslov - hvorfor ikke?

Denne teksten inneholder 17 momenter og argumenter som viser at kjønnsnøytral ekteskapslov ikke er noen lur idé. Teksten er blitt sendt til hundrevis av politikere i alle partier over hele landet.

Innholdet i denne artikkelen burde vise at konsekvensene av en kjønnsnøytral ekteskapslov kan bli mer gjennomgripende og dramatiske enn mange kanskje har tenkt gjennom. Det er mye som tilsier at norske politikere bør ta seg tid til en omfattende og langvarig debatt omkring saken, og ikke trumfe den gjennom etter overflatisk behandling på landsmøter og noen kjappe debatter i valgkampen. Bør det ikke i hvert fall nedsettes et utvalg som utreder alle aspekter og konsekvenser før man innfører en så omfattende lovendring? Vil ikke noe annet være uansvarlig?

1)
En kjønnsnøytral ekteskapslov betyr at man oppløser mor-far-barn-relasjonen som samfunnets grunncelle. Man hevder i realiteten at foreldres kjønn er irrelevant og uten betydning for barns oppvekst og utvikling. En slik forståelse kolliderer med biologiske realiteter, årtuseners erfaring, hundre års barnepsykologisk forskning og sunn fornuft. Både forskningen og erfaringen sier at mor og far har hver sine unike bidrag å gi i et barns oppvekst og at de ikke kan erstatte hverandre. Er man villig til å ofre denne innsikten på alteret til den politiske korrekthet?

2)
Et samliv mellom personer av samme kjønn kan aldri frambringe barn og tilhører derfor en annen kategori enn samliv mellom mann og kvinne. Å sidestille ekteskap og partnerskap ved å innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov vil være en tilsløring av realitetene og en manipulering med definisjoner. På sikt vil en slik lovgivning endre samfunnets samlivsverdier, struktur og kulturgrunnlag på en gjennomgripende måte. Har norske politikere tenkt gjennom konsekvensene av å relativisere og omdefinere den viktigste byggeklossen i samfunnet?

3)
Kjønnsnøytral ekteskapslovgivning vil gjøre det lovstridig å favorisere én «ekteskapsform» framfor en annen. Dette vil få dramatiske konsekvenser for hele samfunnets forståelse av samliv, familie og barns oppvekst. Ikke minst vil det merkes i skolene og i barnehagene, der all undervisning og omtale av mor-far-barn vil bli konsekvent likestilt med mor-mor-barn og far-far-barn.

Et lite eksempel: For barnehagelærere vil det trolig bli politisk ukorrekt, og kanskje lovstridig, å oppmuntre til mamma-pappa-leker uten samtidig å legge til rette for mamma-mamma eller pappa-pappa-leker. Helt fra de første barneårene vil slike forhold bidra til forvirring og usikkerhet omkring kjønn og legning, identitet, roller og selvbilde. Ønsker norske foreldre dette for sine barn? Det er ikke usannsynlig at kjønnsnøytrale ekteskapslover vil føre til en markert økning i antall foreldre som ønsker å ha barna sine i private barnehager og skoler …

4)
Et samlet bispemøte – inkludert Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett – avviste kjønnsnøytrale ekteskapslover på Bispemøtet i november 2004. Slike lover vil bryte radikalt med kristen samlivsetikk og vil sannsynligvis aldri få gjennomslag i kirken. Kjønnsnøytrale ekteskaplover vil trolig føre til et anstrengt forhold og en lang rekke konflikter mellom kirker, menigheter og myndighetene.

 5)
Foreninger, organisasjoner og institusjoner som ikke godtar kjønnsnøytrale ekteskapslover, vil etter all sannsynlighet bli anklaget for diskriminering og for ikke å følge norsk lov. På sikt vil de derfor stå i fare for å miste statsstøtte og godkjenninger og oppleve straffereaksjoner av ulikt slag. Får de rett, de som hevder at den rådende kjønnsideologien snart kan bli en alvorlig trussel mot  samvittighets- og religionsfriheten her i landet?

6)
Homofile, biseksuelle og andre seksuelle minoriteter har frihet til å leve som de vil. Den friheten er det ingen som prøver å ta fra dem. Men samfunnet har ingen plikt til å innfri krav som ikke svarer til deres samlivsmessige forutsetninger, eller å sidestille alle mulige samlivsformer med ekteskapet. Det er ikke ”diskriminerende” å definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

7)
Alle rettigheter som samfunnet ønsker å gi homofile, kan reguleres innen Partnerskapsloven. Hvis man ønsker å gjøre justeringer angående adopsjon og andre bestemmelser, kan det uten problem skje innenfor Partnerskapslovens rammer. Selv om man er positiv til Partnerskapsloven, går det samtidig fint an å si nei til kjønnsnøytrale ekteskapslover. Det er verken inkonsekvent eller diskriminerende. Faktisk finnes det også mange homofile som er avvisende til en kjønnsnøytral ekteskapslov. Et godt eksempel er finansminister Per-Kristian Foss, som selv lever i partnerskap, men ikke ønsker å innføre en ny ekteskapslov.

8)
Det er uvisst hvor stor praktisk betydning en kjønnsnøytral ekteskapslov vil få for dem som kommer til å benytte seg av den. Kjønnsnøytrale ekteskap er kanskje først og fremst en symbolsak. Men effekten på resten av samfunnet kan bli meget stor. Det er det som gjør saken så alvorlig.

Det er god grunn til å spørre: Er norske politikere villige til å gjennomføre en så konsekvensrik lovendring – uten i hvert fall å ha drøftet saken til bunns i alle mulige fora over lang tid? Er det ikke uansvarlig å trumfe igjennom en slik lov, kanskje med minimalt flertall, fordi man ønsker å la pressgrupper få viljen sin i en symbolsak? 

9)
Homofile talspersoner snakker mye om hvor ”diskriminerende” det er at de ikke får gifte seg. Er ikke dette manipulerende språkbruk? På grunn av ulike forutsetninger og utgangspunkt foregår det en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling på alle områder i samfunnet. Innen arbeidslivet, i frivillige organisasjoner og i hele lovverket settes det grenser og defineres rammer for hvem som har rett til hva. Men det regnes ikke av den grunn som ”diskriminering”. (Se mer om dette temaet i teksten "Blir homofile diskriminert?" under headingen Kjønnsnøytrale ekteskap -> Artikler.)

Det er ikke diskriminerende å definere ekteskapet som et forhold mellom mann og kvinne. Det er slik så å si alle kulturer og sivilisasjoner har tenkt i tusener av år. Hvis vi først begynner å endre på definisjonen av hva et ekteskap er, er det ingenting som kan hindre at andre grupper i fremtiden begynner å kreve nye endringer. Kan vi egentlig fylle ekteskapsdefinisjonen med det innhold vi til enhver tid måtte ønske? Er det diskriminerende at bifile og poly-amorøse ikke har rett til å inngå ekteskap? Vil det være diskriminerende å nekte tre lesbiske å gifte seg med hverandre?

10)
Det er tankevekkende at Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) i sitt arbeidsprogram sier at de vil delta aktivt i ”kampen for lesbiske, homofile, bifile og skeives rettigheter”. Hvis noen tror at en kjønnsnøytral ekteskapslov vil være endestasjonen i homokampen, lever de nok i en illusjon. I LLHs dokument Politisk plattform finner man følgende vidtfavnende programerklæring: "Vi støtter alle seksuelle uttrykk som er basert på likeverd og samtykke." LLH vil ha mye å kjempe for i årene framover, ikke minst når det gjelder bifiles og poly-amorøses rettigheter. Ifølge Folkehelsas undersøkelser finnes det flere bifile enn homofile.

11)
Noen nyttige FAKTA-OPPLYSNINGER:

a) Ifølge Folkehelsas seksualvaneundersøkelse fra 2003 definerer 1,0 prosent av Norges befolkning seg som lesbiske og homofile. 1,1 prosent definerer seg som biseksuelle. Disse tallene stemmer godt overens med tilsvarende undersøkelser fra andre vestlige land. Undersøkelsen omfattet nordmenn mellom 18 og 49 år.

b) 1 prosent av Norges voksne befolkning betyr at det finnes opp mot 35 000 personer over 16 år i Norge som definerer seg som lesbiske eller homofile.

c) Ifølge den siste oversikten fra Statistisk Sentralbyrå finnes det 1166 registrerte partnerskap i Norge. Det vil si at under 1 promille av voksne nordmenn lever i partnerskap. Det bor barn i 97 av disse partnerskapene.

d) ”Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring” (LLH) har i underkant av 2 000 medlemmer. Det betyr at 5-6 prosent av de homofile er organisert i LLH. Det finnes altså en stor, taus majoritet på rundt 95 prosent av de homofile som ikke nødvendigvis er enig i LLHs ideologi og kampsaker.

12)
Den internasjonale forskningen omkring barns oppvekst i homofil sammenheng er svært mangelfull. Hittil er det bare gjennomført studier med biologiske barn av lesbiske mødre, der barna som regel også kjenner sin biologiske far. Samtlige av disse studiene lider av grunnleggende metodesvakheter. Dette gjør dem uegnet til å trekke allmenne konklusjoner eller begrunne ny lovgivning. To grundige gjennomganger av flere titalls studier kan leses på www.marriagewatch.org/issues/parenting.htm

13)
Dette er noen av de graverende metodesvakhetene som preger studiene som er gjort med barn av lesbiske mødre:

Alle studiene er gjort med noen få titalls deltakere og har ingen statistisk tyngde. Et stort flertall av studiene er gjennomført av folk med en klar homopolitisk agenda, og ikke av upartiske forskere. De studiene som har en kontrollgruppe, bruker oftest grupper som ikke sier noe om forskjellen mellom vanlige familier og lesbiske par. Også de mest anerkjente studiene, av Susan Golombok, sammenligner barn i lesbiske forhold med barn av enslige, skilte mødre og ikke med barn som bor sammen med mor og far.

Andre svakheter er at det nesten ikke finnes lengdestudier over flere år som sier oss noe om langtidsvirkningen av å vokse opp i et lesbisk eller homofilt forhold. Omtrent alle studiene består dessuten av selv-rekrutterende deltakere skaffet ved annonser i homofile blader og verving i homofile miljøer og er altså på ingen måte representative.

Under headingen Homofil adopsjon -> Forskning og fakta finner man mer detaljert stoff om forskningen rundt barns oppvekst i homofil sammenheng.

14)
Kjønnsnøytrale ekteskapslover innebærer at homofile par automatisk får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre av barn fra utlandet. Disse barna befinner seg i en fundamentalt forskjellig situasjon fra biologiske barn av lesbiske mødre. Men faktum er at det ikke finnes forskning på slik adopsjon i homofil sammenheng. Av den grunn er det ingen som vet hvordan slike barn vil utvikle seg i et likekjønnet forhold. Vil det ikke være uansvarlig av norske politikere å vedta en lovendring om homofil adopsjon av utenlandske barn så lenge vi vet så lite om konsekvensene? Barn må aldri brukes som forsøksobjekter. Stebarnsadopsjon, dvs at en kvinne adopterer barnet til sin lesbiske partner, er allerede tillatt i Norge, så det er ikke den slags adopsjon diskusjonen dreier seg om.

15)
I forbindelse med debatten i Sverige for noen år siden nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede spørsmålet om homofil adopsjon. Utvalgets rapport og konklusjoner hadde en tydelig radikal slagside, der man i konklusjonene var mer positiv til homofil adopsjon enn forskningsmaterialet ga grunnlag for. Dette ble kritisert av mange høringsinstanser.

I sine høringsuttalelser gikk samtlige svenske adopsjonsforeninger, Barneombudet, Redd Barna, Socialstyrelsen, det statlige adopsjonskontoret NIA og en rekke fagfolk imot homofil adopsjon. En viktig grunn for denne motstanden var forskningssituasjonen – den er så mangelfull at det er uforsvarlig å bygge ny lovgivning på den. At flertallet av svenske politikere i Riksdagen ikke fulgte rådene fra det meste av fagkunnskapen, men i stedet vedtok homofil adopsjon, er i høyeste grad tankevekkende. Vil det samme skje i Norge?

Som et lærerikt eksempel for den norske debatten kan det anbefales å lese høringsuttalelsen fra den svenske Socialstyrelsen. Den finnes på www.sos.se/fulltext/108/2001-108-2/2001-108-2.htm

16)
Ingen av de landene som gir adopsjonsbarn til Norge, godtar homofil adopsjon. Det vil derfor gå mange år før det eventuelt blir aktuelt. Til gjengjeld tyder signaler fra disse landene på at det kan bli vanskeligere for vanlige ektepar å adoptere, siden Norge mister tillit og troverdighet dersom vi åpner for homofil adopsjon. Dette vil være en av mange negative konsekvenser ved å kjempe gjennom denne homopolitiske symbolsaken.

En pressemelding som ble gjengitt i bladet for det statlige adopsjonskontoret NIA i Sverige, gir en bekreftelse på mulige negative konsekvenser av å innføre homofil adopsjon: www.famratt.com/adoption/ffia1.html

17)
I årtusener har ekteskapet blitt forstått som et samliv mellom mann og kvinne. Å forandre på dette fordi noen pressgrupper krever det, betyr at man åpner opp for et gigantisk samfunnseksperiment. Ønsker norske politikere dette – uten at man i hvert fall først har hatt en grundig, langvarig og velinformert debatt om saken?

Berit Abrahamsen,
Øivind Benestad,
Solveig Dybing,
Reidar Harket