Homo-juks

Illustrasjon

Et kort innlegg som ble publisert i Dagbladet 24. mai 2009. Teksten avslører noe av den manipuleringen med fakta som foregår i norske medier.


Publisert i Dagbladet, 24. mai 2009

«Er jeg skadet av min lesbiske mor?» spurte den tyveårige Sofie Frøysaa på forsiden av Dagbladet 27. april. Foranledningen var den intense debatten omkring Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Avisen skrev: «Sofie Frøysaa er ett av barna Monsen mener skades av sin lesbiske mor.»

I intervjuet går Frøysaa sterkt i rette med Monsen, som mener at lesbiske kvinner handler umoralsk når de setter farløse barn til verden. Monsen tar feil, sier Frøysaa. Hun er selv et godt eksempel på at barn ikke tar skade av å vokse opp med to mødre.

Samme dag som Sofie Frøysaa fikk hovedoppslaget i Dagbladet, deltok jeg i en TV-debatt på RedaksjonEn sammen med Sofies mor. Der fortalte hun om hvor flotte barn hun har. Utifra egen erfaring mente hun at to mødre er like bra som mor og far. 

Inntrykket som avisleserne og TV-publikum satt igjen med, var at Sofie Frøysaa har vokst opp uten far og at hun er unnfanget med sæd fra en donor. Både Dagbladet, NRK, Sofie Frøysaa og moren framstilte henne som et sannhetsvitne mot Monsen og hennes kritikk av planlagt farløshet.

Men er Sofie Frøysaa farløs? Nei, på ingen måte. Hun bodde sammen med sin far og mor til hun var 8 år gammel. Da tok hennes mor med seg barna og flyttet sammen med en kvinne. Sofies far forsvant ikke ut av bildet, men tok tvert imot sitt farsansvar på alvor. Han har hatt jevnlig kontakt med sin datter fram til i dag. I homopropagandaen er han imidlertid usynliggjort og forvandlet til en ikke-person.

I Barneloven § 4a står det nå: «Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.» Stortinget har vedtatt at noen barn ikke har far. Alle bånd til far og hans slekt er brutt. Hva slags problemer slike farløse barn vil få, vet vi lite om, siden de foreløpig er unge og svært få.

Sofie Frøysaa befinner seg i en fundamentalt annen situasjon enn de farløse barna som den nye barneloven omtaler, og som Nina Karin Monsen er opptatt av. Er det ikke da uredelig å kjøre fram Frøysaa som eksempel og talerør for farløse barn? Sannheten er jo at man derved fortier fakta og forsøker å påvirke opinionen på et falskt grunnlag. Den type juks tjener homoforkjemperne til liten ære. Medias troverdighet blir dessuten svekket.

Det er på tide at norske medier begynner å drive kritisk journalistikk i møte med homoagendaen og dens støttespillere. Medias rolle som mikrofonstativ burde nå være over.

Øivind Benestad

Åpne utskriftsversjon