Barneperspektivet
- i møte med "likekjønnet ekteskap" og Pride-agendaen
I den norske debatten om ”likekjønnet ekteskap” har voksenperspektivet hittil fått all oppmerksomhet. Er det ikke på tide å fokusere på barns perspektiver og rettigheter?
Er barn en ”rettighet” for voksne som har lyst på barn? Hvem taler barnets sak?
- Mor og far har en gudgitt rett til sine egne barn.
- Barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far.
(Se spørsmål til samtale nedenfor, under artikkelen.)
1. Planlagt farløshet.
I skeiv ideologi og teologi blir to menn eller to kvinner definert som rette ektefolk. Betydningen av kjønnspolaritet, av mann og kvinne, av mor og far er oppløst og irrelevant. Planlagt farløshet eller morløshet blir en nødvendig del av definisjonen på en naturlig og normal familie.
Når kirker og menigheter tilpasser seg en slik ideologi og teologi, betyr det et radikalt brudd med det som kristne kirker alltid har lært om ekteskap, foreldreskap, familie og barn.
2. Ekteskap uten rett til barn?
Noen mener at kristne kirkesamfunn og organisasjoner bør godta likekjønnet ekteskap, men uten å akseptere retten til barn ved hjelp av fremmed donorsæd eller surrogati. Hvordan skal menigheter i praksis gjennomføre en slik ordning? Må parene love at de aldri skal få barn? Vil menigheter nekte å vie par som allerede har skaffet seg barn? Slike løsninger er totalt urealistiske og vil føre til skandaleoverskrifter i media, og dessuten skape fordømmelser og et massivt press fra mange hold.
3. Barn på kunstig vis.
Barn hører naturlig med i tenkningen om ekteskapet i alle kulturer til alle tider. Men fordi likekjønnede par ikke kan få barn sammen på naturlig måte, legger staten til rette for at både par og enslige kvinner kan skaffe seg barn på kunstig vis – via fremmed sæd eller egg, donorer eller surrogatmødre. Dette blir en del av pakken som kirker og menigheter må godta, dersom de gjør ekteskapsteologien kjønnsnøytral. Det finnes ingen vei utenom, uansett hvor mye man skulle ønske det.
4. ”Medmor”.
Barneloven §4a sier: ”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.” Et barn som har fått en ”medmor”, har altså ingen far og farsslekt, ifølge norsk lov. Med-mor erstatter far og hans slekt for all framtid. Barnet er medmors livsarving. Hun overtar alle fars rettigheter og plikter.
Kan en kirke eller menighet som har Jesus som forbilde og autoritet, legitimere og tilpasse seg en slik familieideologi?
5. Kjærlighet til barn.
Kristne er kalt til å møte lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære, kjønnsforvirrede barn og unge, og alle mennesker, med respekt og saklighet. Men dette må aldri skje på bekostning av barns gudgitte rett til sin mor og far, sannheten om to kjønn, ekteskapet som Guds skaperordning for én mann og én kvinne, osv.
Kristne viser ikke Jesu kjærlighet og respekt overfor barn hvis de godtar at mor eller far blir definert som overflødig og irrelevant, eller hvis de bekrefter usannheter, forvirring og vrangforestillinger om kjønn.
6. Usynliggjøring av barneperspektivet.
Mange kristne i Norge usynliggjør barneperspektivet i debatten om likekjønnet ekteskap og skeiv teologi – bevisst eller ubevisst. De argumenterer med at barn er ”en annen sak” og ”en annen debatt”. Det er selvsagt ikke sant. Ekteskap og barn hører uløselig sammen. Ved å usynliggjøre barneperspektivet, skyver man et av de aller viktigste problemene ved likekjønnet ekteskap under teppet. Voksnes krav, ønsker og behov får gjennomsyre hele tenkningen og debatten. Hvem taler barnas sak?
Ansettelsen av ny kirkerådsdirektør i Den norske kirke i 2024 er et eksempel på usynliggjøringen av barneperspektivet. Han er kirkens øverste administrative leder, lever i likekjønnet ekteskap og har to barn som ble født ved hjelp av en indisk surrogatmor. (Se intervju i Vårt Land 23.08.2024.) Til tross for at surrogati er forbudt i Norge og strider mot kristen etikk og skapelsesteologi, framstår barneperspektivet som uinteressant.
7. Manipulerende språkbruk.
Ved å bruke barneperspektivet ser man lett at retorikken om ”diskriminering”, ”rettigheter” og ”likestilling” er manipulerende. Det er barna som blir diskriminert, mister rettigheter og ikke blir likestilt med andre barn i den skeive virkelighetsforståelsen. Barna blir taperne når mor-far-barn-relasjonen ikke lenger regnes som samfunnets unike grunncelle, ikke engang i en del kristne sammenhenger.
1. Les teksten høyt og samtal om innholdet, gjerne ett punkt om gangen. Hvilke tanker, assosiasjoner og følelser får dere?
2. Hvilke momenter og argumenter er dere enige i? Hvilke deler av teksten er dere skeptiske eller tvilende til?
3. Hva tenker dere om ”medmor” i Barneloven, beskrevet i punkt 4?
4. Stortinget vedtok i 2020 at også enslige kvinner har rett til barn – med statens hjelp. Snakk sammen om argumenter og motargumenter angående assistert befruktning for single, enslige kvinner.
5. Hvilke momenter og argumenter i denne teksten synes dere har størst vekt? Hvilke andre momenter synes dere er viktige?