Har politikerne tenkt over konsekvensene ...
... av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?
Her er noen smakebiter fra en usedvanlig tankevekkende og spenstig artikkel om hva postmoderne kjønnsteori fører til i skole og samfunn. Mye av tankegodset i Pride-agendaen bygger på postmoderne kjønnsteori.
- Artikkelen er skrevet av Pål-Henrik Hagen og er publisert på Subjekt.no. Nederst på denne siden finner du link til hele artikkelen.
- - - - - - - - - - - - -
I en lærebok i samfunnsfag for 5. trinn presenteres en ikke-binær person som forteller at «Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset på at jeg var jente (…) men da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg fortelle dem at legene tok feil.»
(...)
I samme bok er det skrevet at «hvordan kroppen din ser ut og hvilket kjønn man har, trenger ikke alltid henge sammen.» Det er mye som ikke henger sammen her. I cirka en million år har kroppens utseende vært identisk med kjønn, men nå skal vi forkaste den kunnskapen, basert i påstander fra en håndfull teoretikere i et marginalt akademisk felt.
(...)
* Et kompetansemål i samfunnsfag for 2. trinn er å kunne «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet». Samtaler om kjønn og seksualitet skal altså inn helt fra 7-års alder, et oppheng som er merkelig, for ikke å si creepy, og langt fra selvsagt. Det er derimot i overensstemmelse med en ideologisk overbevisning om at barn opplæres tidlig i seksuell og identitær undertrykkelse, og må derfor korrigeres av staten.
(...)
Blant FRIs mer iøynefallende deklarasjoner finnes denne: «At en penis er noe mannlig er ikke naturgitt – hva vi legger i 'mannlighet' er et kulturelt fenomen og ikke et biologisk et. En penis kan være kvinnelig og en vulva kan være mannlig. Som et eksempel har transmenn mannskropper fordi de er menn, uavhengig av hvordan kjønnsorganene til enkeltpersoner ser ut.»
Bare så du vet det.
Her begynner nok tankemuskelen til Ola og Kari å få seg en ordentlig strekk. En kvinnelig penis vekker underlige assosiasjoner for de fleste, kanskje både vemmelse og latter, foruten å være en selvmotsigelse i opprør mot språk og forstand. Men her er det presentert som et faktum. Og hvis Fri får viljen sin igjen, skal eventyret om pappas potensielle vulva fortrylle helt ned på barnehagenivå.
(...)
Innledningsvis i FRIs innføringskurs [Rosa kompetanse] blir vi fortalt at de «ønsker å vise at det ikke finnes én fasit på hva kjønn er og at det finnes uendelig mange muligheter når det kommer til kjønn. Du bestemmer selv hva kjønn skal bety og være i ditt liv.»
Uendelig mange er veldig mye, og indikerer at hver og én har sitt eget kjønn. Dette følger også fra en subjektiv definisjon. Selvbestemmelsen av kjønnets betydning og væren er ikke bare en voldsom oppgave for hver enkelt, ikke minst barn, men også en ekstremt radikal omgjøring av kjønnets fundament.
(...)
Å delta i diskusjonen om kjønnets fundament er allerede å ha tapt den, så lenge du åpner for muligheten at det finnes usikkerhet omkring det. Saken relativiseres. Når tvilen er sådd, får du likestilt debatt: På den ene siden, på den andre siden, i uendelighet. Det blir et spørsmål om meninger og personlig overbevisning.
Og dette er akkurat hva kjønn essensielt er, ifølge norske myndigheter.