Hvorfor det bare finnes to kjønn
Ved å lese denne artikkelen av Glenn-Peter Sætre vil du få solid kunnskap om hva kjønn er, hvor mange som finnes og hvorfor det er slik i hele dyre- og planteriket.
Artikkelen er åpen og ligger IKKE bak betalingsmur. Les den ved å klikke på linken:
Hvis du ønsker å lese noen utdrag av artikkelen først, finner du noen smakebiter her:
Kjønn og identitet – biologi og ideologi
Spørsmålet om hva kjønn er, er mer aktuelt enn noensinne. Vi skal vise respekt for sårbare grupper, men fra biologiens side er det egentlig ingen usikkerhet.
[...]
Alle har en idé om hva kjønn er. For en tid siden spurte jeg ferske biologistudenter om hva de mente var den definerende forskjellen på hunn- og hannkjønn.
– Innovertiss og utovertiss, svarte en av dem, til almen latter. De ytre kjønnsorganene er åpenbart og synlig forskjellige hos kvinner og menn. Jeg gav derfor studenten komplimenter for et godt forslag, men kom med et moteksempel.
Hos fugler har begge kjønn kun én kloakkåpning og mangler ytre kjønnsorganer – begge kjønn har «innovertiss». Allikevel har ikke ornitologer noe problem med å kjønnsbestemme individene av en fugleart. Så hva kan da forskjellen være? Hvordan ser vi forskjell på hann- og hunnfugl?
I vår art [mennesket] er kjønnet uforanderlig knyttet til individet, og kontrolleres av kjønnskromosomene som setter i gang ett av to ulike utviklingsløp etter befruktning. Halvparten av oss utvikler eggstokker og andre hunnlige trekk, og resten utvikler testikler og hannlige trekk.
Det er selvsagt for en biolog at det finnes to kjønn. Det at noen jenter synes dukker er kjedelige, og noen gutter synes det er spennende å kle seg i kjole, endrer ikke på det. I naturen finnes ingen glidende overganger eller mellomting mellom egg- og sædceller. To kjønn, ferdig snakka!
[...]
– «Det finnes et mangfold av måter å gjøre kjønn på, og det finnes flere valgmuligheter enn de tradisjonelle «mann» og «kvinne»». Sitatet er fra Foreningen Fris nettsider, og illustrerer godt hvordan skeiv teori har inspirert og påvirket transaktivismen.
Kjønn hevdes å være et spekter, fra kvinnelighet til mannlighet, hvor man plasserer seg selv. Hvilket kjønn du har og er komfortabel med å være, er det kun du som vet, og har ingenting med hvilket kjønn «legen ga deg da du ble født ved å se på kjønnsorganene dine».
Kjønnsinkongruens regnes i dag som en ikke-sykelig tilstand og ingen psykiatrisk diagnose. Dette til tross for at mennesker med kjønnsinkongruens svært ofte har andre psykiatriske symptomer. Hvis vi utvider horisonten litt, finnes det også andre former for misforhold mellom kropp og hode.
Helsevesenet aksepterer ikke en avmagret anorektikers absurde overbevisning om å være for feit. Hvorfor har det samme helsevesenet gått så langt i å akseptere at en overbevisning om at man har feil kjønn, er normalt?
[...]
Skeiv teori slik den blant annet kommer til uttrykk i transaktivismen, er ikke forenlig med biologisk kunnskap. En transperson har det kjønnet han eller hun er født med, og verken hormoner eller kirurgi kan endre på det. En transkvinne kan aldri bli gravid, og en transmann kan aldri gjøre en kvinne gravid.
Det er ikke hatprat å uttrykke biologiske selvfølgeligheter slik J.K. Rowling gjorde. Transpersoner utgjør en sårbar gruppe, og fortjener respekt og verdighet på lik linje med alle andre mennesker.
Allikevel kan jeg ikke se noen motsetning mellom slik respekt og biologiske realiteter om kjønn. Det er ikke respekt for sårbare grupper å akseptere aktivistenes feilaktige og utopiske ideer om hva kjønn er.
Noen andre verdifulle ressurser fra Glenn-Peter Sætre: