Homo-myten om 20 000 barn

Påstanden om at 20 000 barn lever med homofile foreldre er et klassisk eksempel på hvordan en myte kan oppstå. Her finner du dokumentasjon på at det riktige tallet er ca 1 000 barn, ja, trolig enda lavere.

Myten om 20.000 barn med to mødre er AVSLØRT

(Tematikken i denne artikkelen var høyaktuell i debatten fram mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble vedtatt i 2008. Både statsminister Stoltenberg, familieministeren og flere partiledere argumenterte med at det var nødvendig å innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov, blant annet fordi "20.000 barn allerede lever med to mødre". Informasjonen nedenfor viser at tallet var en gedigen løgn, og man ser også hvor usaklig og manipulerende en del av debatten var. Stoffet nedenfor er en skikkelig tankevekker med tanke på hvor overfladiske og lettlurte mange journalister og politikere er når "de rette gruppene" kommer med udokumenterte påstander.)

Dagbladet hadde 16. juli 2007 et oppslag med tittelen "Den store homobløffen". Artikkelen bestod av et intervju med Turid Noack fra Statistisk Sentralbyrå. Hun er trolig den største autoriteten i Norge på hva som finnes av ulike familiedannelser og utviklingstendenser. 

Endelig ble myten om 20 000 barn avlivet -- etter at også noen av oss andre hadde prøvd på det samme i årevis. Hovedinnholdet i artikkelen lenger nede ble for eksempel trykt som et leserinnlegg i VG våren 2005. Heldigvis er det ikke like lett for politikerne å avfeie Turid Noack som oss andre ...

Vi siterer fra Dagbladets artikkel: Den store homobløffen 

- Mellom 1993 og 2005 ble det født 97 barn hvor mor var registrert partner, sier Noack. Hun mener oppmerksomheten rundt homofile foreldre er betydelig overdrevet.

[Som kommentar til den vanlige påstanden om at 20.000 barn vokser opp med lesbiske og homofile foreldre, sier Turid Noack:]

- Dette er feil. De aller fleste av disse barna ble til i heterofile samliv, og er allerede voksne i dag, sier Noack.

Hun fastholder at tallet på barn er langt lavere, selv om det altså ikke fins noen oversikt over samboende homofile og lesbiske som lever med barn.

- Tallet er uansett ikke i nærheten av 20.000, sier forskeren.

- - - - - - -

På Nettavisen kan du finne en kort versjon av innholdet i Dagbladets artikkel: Bestrider homotall.

I artikkelen nedenfor finner du en forklaring på hvorfor tallene er gale, og hvordan myten oppstod. Den ble skrevet av Øivind Benestad.

Homo-myten om 20.000 barn
(En utvidet versjon av et leserinnlegg publisert i VG våren 2005)

I media hører vi stadig at 20 000 norske barn bor sammen med lesbisk mor eller homofil far. Tallet brukes som et argument i kampen for homofil adopsjon og er i ferd med å etablere seg som en nasjonal mediamyte som ingen tar seg bryet med å undersøke. 

Både journalister og Stortingspolitikere snakker om 20 000 barn hos homofile foreldre som om det var en udiskutabel sannhet. I virkeligheten er det korrekte tallet ca 1 000 barn. Ved å gjøre et enkelt regnestykke innser vi fort at 20 000 barn er en gedigen overdrivelse. I Norge finnes det ca 650 000 kvinner mellom 25 og 44 år. Det er primært denne aldersgruppen som bor med barn under 18 år. 

Hvor mange av disse kvinnene er lesbiske? Folkehelsas seksualvaneundersøkelse fra 2003 viser at én prosent av befolkningen regner seg selv som lesbisk/homofil. Én prosent av 650 000 betyr 6500 lesbiske kvinner. Dersom 20 000 barn hadde vært korrekt, ville det bety at alle lesbiske kvinner i den nevnte aldersgruppen har 3 barn hver, og at alle lesbiske par har 6 barn! 

Ifølge NOVA-rapporten om homofiles levekår fra 1999 bor 10 prosent av lesbiske kvinner i denne aldersgruppen sammen med egne barn, altså 650 kvinner. Noen av dem har flere enn ett barn, så til sammen er det trolig 800-900 barn som bor sammen med en lesbisk mor. Av homofile menn er det ifølge NOVA-rapporten bare én prosent som bor sammen med egne barn, dvs rundt 100 barn. Konklusjonen er altså at rundt 1 000 norske barn lever med en lesbisk mor eller en homofil far. 

Å argumentere med et tall som er 20 ganger for stort svekker troverdigheten til homofile talspersoner. Kanskje de burde rydde opp i denne og andre myter før de presenterer dem som fakta? Burde ikke dette eksemplet også være et memento til journalister og politikere om å sjekke kildene og ikke kritikkløst godta alt som kommer fra homofile aktivister? At denne myten har bygget seg opp over flere år uten at det har blinket et rødt lys for en eneste journalist, sier ganske mye om nivået på den kritiske journalistikken i møte med homofile aktivister og deres agenda. 

At heller ikke Karita Bekkemellem har gjort et eneste forsøk på å finne ut hva som er realitetene, men bare kritikkløst godtatt tallet 20.000, er ganske pinlig for henne og for departementet hun leder.

Hvordan oppstod myten om 20.000 barn?

Den ble første gang nevnt i Dagbladet 28. oktober 2000 i artikkelen ”Homofil babyboom”. Den svenske søsterorganisasjon til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) hadde presentert tallet 40 000 barn i Sverige. LLH halverte tallet til 20 000 og lanserte det i Norge.

Avisen Vårt Land kontaktet den svenske organisasjonen for å høre hvordan de hadde kommet fram til tallet. Svaret var at de hadde foretatt sine beregninger på grunnlag av den norske NOVA-rapporten om homofiles levekår fra 1999. (Vårt Land, 1. november 2000: ”- Spekulative tall om barn hos homofile”.)

Noen dager senere prøvde Mona Jakobsen, styremedlem i LLH, å begrunne tallet i en artikkel i Vårt Land. Med utgangspunkt i opplysninger fra NOVA-rapporten kom hun fram til tallet 13 857 barn. Hun avsluttet artikkelen sin slik: ”Kanskje er det ikke 20 000 barn det dreier seg om, men bare 13 857! Hvilken betydning har denne forskjellen? Ingen!” 

Problemet er bare at også dette tallet er alt for høyt, siden regnestykket hennes bygger på gale forutsetninger. Her er de mest graverende:

a)
LLH gjør sine utregninger på grunnlag av antallet lesbiske personer mellom 20 og 60 år – altså et 40 års tidsspenn. Siden ingen regnes som barn lenger enn til 18-årsdagen, vil det eneste korrekte være å foreta beregningene utifra et tidsspenn på maksimum 20 år. Altså en halvering i forhold til LLH’s utgangspunkt. De fleste lesbiske har barn fra et heteroseksuelt forhold og i mange tilfelle har de flyttet fra mannen etter flere års samliv. Det betyr at det gjennomsnittlige tidsspennet for hvor lenge de bor med barna, faktisk er kortere enn 18 år. 

b)
I NOVA-undersøkelsen blir det oppgitt hvor mange lesbiske og homofile som har barn, og hvor mange som bor med barn. Særlig blant mennene er det en betydelig forskjell, siden de fleste av dem har barn fra et tidligere forhold, men de bor ikke lenger sammen med barna.

Tallene i NOVA-rapporten er disse:

Lesbiske kvinner: 13% har barn, 10% bor sammen med barna.
Homofile menn: 8% har barn, 1% bor sammen med barna. 

Det LLH gjør, er at de bruker tallene 13% og 8% i sine beregninger (altså hvor mange som har barn), i stedet for 10% og 1% (de som bor med barn). For homofile menn betyr dette at LLH 8-dobler antallet barn som bor med homofile menn i forhold til det som er de faktiske forhold.

c)
I LLH’s regnestykke går man ut fra at 3% av Norges befolkning er homofile. Det er sannsynligvis for høyt. I Folkehelsas siste seksualvaneundersøkesle fra 2003 er det 1% som svarer at de definerer seg selv som homofile eller lesbiske. Når man i tillegg vet at det finnes omtrent dobbelt så mange homofile menn som lesbiske kvinner, betyr det at godt under 1% er lesbiske. Så til og med tallet 1 000 barn, som ble nevnt ovenfor, er trolig for høyt. 

Hvis det på tross av Seksualvaneundersøkelsens tall skulle vise seg at for eksempel 3% av befolkningen er homofile, vil det fortsatt bare dreie seg om rundt 2 000 barn som lever med lesbiske mødre + 200-300 barn hos homofile menn.

Som en siste tankevekker kan det nevnes at det ifølge Statistisk Sentralbyrå 2005 finnes 109 registrerte partnerskap med barn. Derfra til 20 000 er det ganske langt ... Når man tar med barn av homofile som ikke lever i registert partnerskap, blir tallet anslagsvis mellom 500 og 1.000 barn.

Øivind Benestad
Prosjektleder for
MorFarBarn.no